Plutselig -

sitter jeg her og sier at sult er en deilig følelse. Skummelt, for meg som ikke tør å gå sulten i frykt for å kapitulere. Neida. Maten i kjøleskapet er ikke mat lenger, den er levende skapninger. Brøder er seriøst mugnet og i peanøttene jeg hadde så lyst på for noen timer siden, finner jeg et par døde fluer uten bein. For beina har jeg spist. Derfor kan sult være en deilig følelse, om enn bare for en natt.

Jeg har ikke hatt noe særlig hjemlengsel enda. Men plutselig kommer det post i posten og ting forandrer seg. Jeg vil være hjemme og styre og ordne, lille venn. Ja det vil jeg. Og plutselige uventede korte samtaler på facebook skyter en pil av treningssavn gjennom det kalde hjertet mitt. Eller. Det er ikke kaldt. Det er jammen ikke kaldt i det hele tatt, for jeg gråter når jeg ikke får eplet mitt.

Natta kjære´r.