Goodbye.

Hei hå.

På tide med en fresh-up. Happy camper er fortsatt happy, i en annan stad. Har laget ny blogg, hvor jeg sannsynligvis ikke kommer til å skrive like mye piss som her. Men noen ganger lekker det nok litt... Så, goodbye Camper - sletter deg ikke, men - fra nå av er det http://akoland.blogspot.com/ som er på G.

Hej hej så lenge.

Stand by me.

Livet mitt er endelig komplett. Jeg har funnet meningen med tilværelsen. Og hva er det? Jo deg er RAGE. Musicchannel som slår alle nattfilmer, alle tv-nyheter, alle stygge MTV-programmer, når man egentlig vil høre musikk. RAGE er meningen.

http://www.youtube.com/watch?v=d-diB65scQU&ob=av2e Embedding disabled by request, takk skal du ha! Men ta en kikk likevel.

Monica danser i stua, det er ikke hver dag. Enda en grunn til å ta en kikk. Gjør det.

Og en til.



Hadee.

Plutselig -

sitter jeg her og sier at sult er en deilig følelse. Skummelt, for meg som ikke tør å gå sulten i frykt for å kapitulere. Neida. Maten i kjøleskapet er ikke mat lenger, den er levende skapninger. Brøder er seriøst mugnet og i peanøttene jeg hadde så lyst på for noen timer siden, finner jeg et par døde fluer uten bein. For beina har jeg spist. Derfor kan sult være en deilig følelse, om enn bare for en natt.

Jeg har ikke hatt noe særlig hjemlengsel enda. Men plutselig kommer det post i posten og ting forandrer seg. Jeg vil være hjemme og styre og ordne, lille venn. Ja det vil jeg. Og plutselige uventede korte samtaler på facebook skyter en pil av treningssavn gjennom det kalde hjertet mitt. Eller. Det er ikke kaldt. Det er jammen ikke kaldt i det hele tatt, for jeg gråter når jeg ikke får eplet mitt.

Natta kjære´r.

Ann Kristin og den snille mannen.

Den snille mannen er fantastisk. Han hjelper oss med alt, og han ser ut som han syns det er greit. I dag hadde han på seg polyesterdessbukse og skjorte. Det så varmt ut. Han ser ikke ut som en murermann, men så er han ikke det heller. Han tilbyr seg å være kjørelærer på fredager, for da har vi fri, og han sier vi kan låne teltet hans når vi skal på tur. Og primus. Det er egentlig litt rart, å låne teltet til en tidligere murermann, men det er greit, for han er grei. Jeg liker han, selv om han har på seg polyesterbukse i 30 grader og steikende sol. (Yr.no sier at det er 25 grader, men den har tydeligvis ikke vært her).

Wizard of Oz, he is. A couple of tra-la-las.

Jeg liker..

..å le fælt og masse og lenge
..å mobbe Elisabeth
..å si fine ting til Elisabeth etter mobben
..å spise is
..å lage dyrelyder
..å klemme høye mennesker
..å klemme fremmede mennesker
..å synge med den stemmen jeg har
..å ikke stå opp klokka sju
..å danse
..å danse på rosa skyer
..å gå på jcu
..å være her

Takk for i dag. Ja.

Jeg..

..tenker at det er noe alvorlig galt med meg, når jeg sitter i paradis og planlegger nye drømmer. Det svirrer så fælt i hodet mitt, jeg blir svimmel. Plutselig er jeg på alle verdens kanter og jorder. Jeg har gått meg vill, men det gjør ikke noe for jeg skal kjøpe mange joggeskopar på veien. Jeg lukker øynene og sveiver fingeren over kartet. Fingeren lander på Vermont, USA. Jeg tenker "Hm.. Vermont høres da ikke dumt ut". Litt kaldt kanskje, men det er man vant til. Jeg sveiver fingeren, igjen med lukka øyne. Den lander på New York. Fingeren liker visst nordstatene i USA. Hodet mitt liker også USA så det gjør meg ingenting. Jeg vil gjerne være i Afrika hos løvene også, men det får bli en annen gang. Såh. Om ca halvannet år blir det Vermont. Eller NY. Eller Arendal eller Kristiansand.. Hvem vet, kanskje jeg reiser til Tyskland eller Spania og får gringosbarn. Nei. Uaktuelt. Jeg skal hjem, om ikke innom Vermont en liten tur. En liten tur på ca fem måneder. Man ser hva som skjer, men ikke før det faktisk skjer.

Såh. I paradis ja. Her sitter jeg, i senga for klokka er halv ett på natta. En fin dag i dag. På halvtidlig trening med Elisabeth, butikken (som vanlig), sove midt på dagen (som vanlig), og til Bodø og Lene på fin middag, altså kykkeli-grille-kveld. Bodø og Lene har ca verdens minste veranda. Den er fin og mørk og har plass til en ganske stor grill og tre gjennomsnittsmennesker. Det er oss.

I morra skal vi på skolen, det gleder jeg meg til. Hører du? Jeg gleder meg til skolen. Hm. Trening før skolen og en liten visitt på skauens internasjonale senter, der de liker oss så godt. Jeg skal ikke ha på sokker i morra for det er så jækla varmt. Egentlig har jeg ikke hatt på sokker siden 6 juli. Bortsett fra på trening selvfølgelig. Det har slått meg, hardt i hodet, at jeg har nesten ingen klær. Guuudene og fuglene og sånn vet hvordan jeg klarte å ende opp med fem kilo overvekt på flyet. Jeg har ingenting i skapet. Line, du husker Trondheimsskapet. Kej thanks, det var fullt av klær som man "kanskje kunne bruke en gang, hvis det ble inn igjen" eller "hvis jeg bare tar av meg ti kilo, passer den. Lover". Ikke sånn her. Jeg tok med en bukse som jeg ikke får kneppa. Motivasjon, eller sykt? Heller mer mot sykt egentlig..

I dag er det søndag, og på søndager går det tydeligvis ikke busser fra Bo-Le og hjem etter ca klokka seks. Kanskje. De bor ved Hermit Park, eller ømih pæk som man sier her. Man blir seriøst misforstått eller mobba for uttale. Takk.

So you take a picture of something you see
In the future where will I be?
You can climb a ladder up to the sun
Or a write a song nobody has sung.

Nja. Er jo ikke så flink til å synge, men kan godt ta bilde av det jeg ser. Jada. Og klatre i stiger. Dog med en viss kjempehøydeskrekk.

Det glitrer i øynene mine når jeg ser klatremenneskene på treningssenteret. Jeg vil også! Dritt.

Nå skal jeg sove. Og drømme om paradiset mitt i 2 Crispin court. Og menneskene og alle andre mennesker og fine kenguruer, og kanskje til og med litt om Vermont. Gonatta.



Noen sier at man ikke skal stole på menn som ikke danser.

The weirdest thing..

Okej. Det regner. Masse. Det regner på taket som muligens er laget av blikkplater. Hm. Vi er glade for regnet - det er det som er the weirdest thing - for aldri, ca ALDRI har jeg vært glad for regn på sommeren. Men nå, etter seks uker med steikende sol og aldri mindre enn tjuefem grader, er jeg glad for regn. Jada, jeg vet det står fjorten grader og lettskyet på yr, men pokker heller, de lyver så det renner! Emma sier at regntiden er langt borte, og at det skal være sånn her 3-4 måneder på sommeren. Æææææsj.

Note: Vi (Elisabeth) har endelig funnet ut hvorfor sola går feil vei. En enkel illustrasjon hadde lett forklart, men siden jeg nettopp har innsett (med skrekk og gru) at mine dager med microsoft Paint er over for alltid, går ikke det. For jeg er for dårlig i Photoshop. I alle fall. Jorda er rund og menneskene står samme vei med magen. Da blir altså høyre hånd til venstre og venstre hånd til høyre på Australiamennesket, og høyre hånd til høyre og venstre hånd til venstre på Norgemennesket. Og jorda sviver rundt, og sola henger bare der. Så da.. Okå that made no sense, men likevel. Da blir jo alt omvendt. Som Monica har sagt hele tiden, FORDI VI ER OPPNED!

Hurra! Jeg fikk til å tegne i Photoshop. Sånn her.. Bare kanskje andre vei.



Over til noe annet. Vi går på skole, plutselig. Det skjedde faktisk veldig overraskende.. Vi har fått ca tre potensielle venner, som jeg ihvertfall, skal prøve å kidnappe på fest eller noe. For det er faktisk ikke kjempelett å få venner, siden forelesningene er mer forelesningsbasert enn slik vi hadde det i Trondheim, med faste klasser. Ei jente med et rart navn som jeg ikke husker, en gutt som ikke kan tegne (i illustrasjonsklassen) men som er flink, og en mannegutt som snakker med alle og er gøy. Tre mennesker altså.

Nå er det kveld og jeg skal løse kryssord (åjaja, fikk kryssordblad i posten! :D ).. Og kanskje spise litt Brie.

Hadee!

Vent!

Jeg har sett:

-Tassende edderkopper
-Hoppende edderkopper
-Svømmende edderkopper
-Døde edderkopper

-Sultne gekkoer
-Døde møll (i sulten gekko)
-Levende møll
-Maur (som graver i stykker huset)
-En alt for stor gresshoppe
-En fin grønn frosk
-EN SLANGE

Vær så god.